Frihetens pris
På Norges nasjonaldag, 17.mai, ser vi tilbake på en hendelse på Hafsrød og blir minnet på hvor heldige vi er som lever i et fritt land.
Med nazismens inntog i Norge under 2. verdenskrig, tok mange nordmenn til motmæle gjennom motstandsorganisasjonen Milorg. Milorg hadde stor aktivitet i Halden. Av gamle bilder kan vi se en kombinert utflukt og milorg-samling ved en av Hafsrøds skogskoier ved Sørvannet, tatt 2.påskedag i 1944.
Haldens grense mot Sverige gjorde det naturlig at det ble opprettet kurér- og flyktningruter. En av disse gikk via Hafsrød, langs Store Erte og mot grensen.
Rute R4 var en av de mest benyttede rutene i Halden-distriktet, og endte ved Budalsvika på norsk side. I boken «Flyktningelos i grenseland» av Aase Berger, fortelles det om strabasiøse ferder fra innsjøen Store Erte til Budalsvika, en rute der det ikke var rom for lange raster. Ruten var først tiltenkt å være en rute for kurérer, men flyktningstrømmen var stor og mange ble loset via denne ruten.
Hytta Budalsvika eksisterer fortsatt i dag, og driftes av turistforeningen Tistedalen Friluftslag.
Tragedien på Hafsrød
To av motstandsmennene i Halden var Erik Olsen og Arne Erlandsen. Gjennom hjemmefrontledelsen ble det planlagt at depoter med militært materiell skulle opprettes langs grensen til Sverige. Et av disse depotene var tenkt plassert i Ankerfjella, et område øst for Hafsrød gård. Sammen med Knut Svendsen, Milorg-sjef i Halden, ble Erik Olsen og Arne Erlandsen del av organisasjonen som skulle etablere dette depotet.
27.september 1944 forlot Knut Svendsen, Erik Olsen og Arne Erlandsen Rävmarken, en illegal Milorg-base på svensk side. De hadde som mål om å finne en egnet depotplass i Ankerfjella. Milorg-leder Svendsen oppsøkte gårdsbestyrer Stangebråten på Hafsrød, som fortalte at nazister var i området. Olsen og Erlandsen, som ventet lengre unna, ble varslet for sent og ble oppdaget av grensepoliti som var på elgjakt i området. Tragedien på Hafsrød var dermed et faktum. De to nordmennene ble drept, 25 og 26 år gamle.
Minnesmerke for krigens ofre
Hvert år siden 1946 på Norges nasjonaldag, har de to falne mennene blitt hedret her på Støtta ved Hafsrød. Seremonien avholdes av Halden Skiklubb. Det ble også lagt ned blomster hvert år den 8. mai av medlemmer av Rävmarkgjengen, helt frem til siste medlem døde.
Krigen satte sitt preg på hele Norge, og etter krigens slutt ble det reist et minnesmerke for krigens ofre og frihetens pris også i Halden sentrum, på Rødsfjellet. Her deltok oldefar Fritz Anker-Rasch, der han holdt tale ved avdukingen av minnesmerket.
Med hans velvalgte ord, ønsker vi dere alle en flott 17.mai-feiring, der vi feirer frihet og uavhengighet.
Vi må søke å skape et lykkelig Norge - og et lykkelig Norge forutsetter et fritt Norge.
Kilder
- Fritz Anker-Rasch sin tale ved avdukningen av minnesmerket på Rødsfjellet i Halden
- Flyktningelos i grenseland, av Aase Berger (1998)
- Grenseland i ufredsår…, av Arvid Johanson (1985)
ingeborg
24 april 2024
Facebook
Instagram
Green Key