no

Haldenvassdraget og den livgivende Haldenkanalen

Norges eldste kanalsystem, Haldenkanalen, finner du ikke langt unna Hafsrød.  Dette kanalsystemet var en viktig del av transportsystemet for tømmerdriften på Hafsrød, og sørget for at tømmeret kom fram til sagbrukene via vannveien.

Tømmerfløting har lang historie i Halden-distriktet. Ut fra eldre rettspapirer startet fløting i Haldenvassdraget antagelig så tidlig som på 1300-tallet. 

Engebret Soot blir omtalt som Haldenkanalens far, og stod bak initiativet til å bygge kanalen. Soot stod bak idéen om Brekke sluser som ble påbegynt i 1852. Brekke sluser er Nord-Europas høyeste sammenhengende sluseanlegg, med en løftehøyde på 26,6 meter. Disse tekniske kulturminnene gjorde at de omkringliggende sagbrukene fikk bedre tilgang til råstoff, og ga grunnlaget for flere sagbruk, sliperier og foredlingsfabrikker langs vassdraget. Historien om Engebret Soot og hans virke har de senere årene blitt dramatisert gjennom Soot-spelet på Ørje, og du finner mer informasjon om dette nederst i artikkelen. 

Haldenkanalen
Foto lånt fra Visit Haldenkanalen

Anker-slekten så stor nytte av tømmertransport gjennom Haldenvassdraget. I de sørligste områdene i Haldenvassdraget, dvs. i Peder Ankers og Stangenes skoger, ble det derfor på slutten av 1800- og i begynnelsen av 1900-tallet bygget mange kanaler fram til selve hovedvassdraget. 

For å frakte tømmer fra Mangenvassdraget til Haldenvassdraget, ble Sootkanalen opprettet. Sluseport nr. 10 i denne kanalen ble oppkalt etter Peder Anker, som var en av flere kreditorer da slusene ble bygd. 

Farfar Gotfred og farmor Brit inspiserer tømmerveltene.

Men hvordan fungerte fløtingen? Tømmeret ble barket og lagret langs elver/vannveier slik at det tørket opp før fløtingen satte i gang. Det var strenge krav til hvordan tømmeret skulle stables, såkalte strøvelter, for å sikre god nok tørk. Veltene ble lagt litt på skrå ut mot vannet, slik at det skulle være lettere å slippe uti.

Dammene ble satt om våren og da demningene ble brutt måtte alt tømmeret være klart til å bli tatt av vannmassene og alle fløterne måtte være tilstede enten det var søndag eller midnatt. 

Tømmeret ble så fløtet av et mannskap som hver skogeier hadde, dvs. at hver eier greide selv med fløtingen av sitt eget tømmer. Tømmeret ble samlet inn i ringbom i en av sjøene mellom Skullerud og Femsjøen. Gjennom elvestrekningene ved fosser og stryk ble tømmeret sluppet løs og innfanget i neste sjø. I elvene ble stokkene skjøvet fra land av fløterne med lange båtshaker hvis stokkene kom for nære. I sjøene ble tømmeret dratt fram ved hjelp av robåter eller ved hjelp av vinden. Tømmeret ble dratt i flåter som ble laget på en bestemt måte. På et ordnet lag av løstømmer legges to tverrstokker og på disse trekkes et nytt lag tømmer, så langt opp på første lag at stokkene får en passende skråstilling bakover flåten. 

SSB beskriver at det anslagsvis ble fløtet ca 30.000 m3 med tømmer årlig fra 1688 til 1795.  Toppåret var 1964 med i underkant av 400.000 m3.

Tømmerfløtingen tok etter hvert slutt, da andre transportløsninger gjorde sitt inntog. Den siste tømmerfløtingen i Haldenvassdraget ble gjennomført så sent som i 1982, og markerte slutten på en betydningsfull del av tømmerhistorien.

I dag brukes Haldenkanalen fortsatt som transportåre, men for båter, turister og friluftsentusiaster. Området langs vassdraget byr på mange flotte opplevelser, og vi ønsker velkommen til skogs – ved Haldenvassdragets bredder.

Hva skjer langs Haldenvassdraget?

  • SOOTspelet –  En fortelling om Engebret Soot, slusenes far, som dramatiseres langs Haldenvassdraget i Ørje (24.juni – 3.juli 2022). Billetter finner du her.
  • Kanalcruise med MS Brekke hele sommeren – Billetter finner du her.
  • Via Ferrata Haldenkanalen – Opplev Europas lengste hengebro over Brekke sluser! Mer informasjon finner du her.
  • Visit Haldenkanalen gir deg informasjon om opplevelser langs kanalen her.

Kilder