Men hvordan fungerte fløtingen? Tømmeret ble barket og lagret langs elver/vannveier slik at det tørket opp før fløtingen satte i gang. Det var strenge krav til hvordan tømmeret skulle stables, såkalte strøvelter, for å sikre god nok tørk. Veltene ble lagt litt på skrå ut mot vannet, slik at det skulle være lettere å slippe uti.

Dammene ble satt om våren og da demningene ble brutt måtte alt tømmeret være klart til å bli tatt av vannmassene og alle fløterne måtte være tilstede enten det var søndag eller midnatt. 

Tømmeret ble så fløtet av et mannskap som hver skogeier hadde, dvs. at hver eier greide selv med fløtingen av sitt eget tømmer. Tømmeret ble samlet inn i ringbom i en av sjøene mellom Skullerud og Femsjøen. Gjennom elvestrekningene ved fosser og stryk ble tømmeret sluppet løs og innfanget i neste sjø. I elvene ble stokkene skjøvet fra land av fløterne med lange båtshaker hvis stokkene kom for nære. I sjøene ble tømmeret dratt fram ved hjelp av robåter eller ved hjelp av vinden. Tømmeret ble dratt i flåter som ble laget på en bestemt måte. På et ordnet lag av løstømmer legges to tverrstokker og på disse trekkes et nytt lag tømmer, så langt opp på første lag at stokkene får en passende skråstilling bakover flåten. 

SSB beskriver at det anslagsvis ble fløtet ca 30.000 m3 med tømmer årlig fra 1688 til 1795.  Toppåret var 1964 med i underkant av 400.000 m3.