Skogsarbeideren - skogens arbeidsjern

«Skogen yret av liv», sa min farmor en gang. Livet hun refererte til, var skogsarbeiderne i hvert hjørne av Hafsrød. Dette var hardtarbeidende mennesker, med skogen som arbeidsplass og koiene som sitt hjem.

Skogsarbeiderne bodde enten hele eller deler av året i skogen. De fleste av fløterne bodde på småbruk og gårder i områdene rundt vassdragene. Om høsten og vinteren hogg og kjørte de tømmer for skogeierne, og slik var det også på Hafsrød. Med hest og slede, svans og øks, høstet de av skogens overflod som skulle videre til sagbruk og videre bruk. På Hafsrød var det i 1959 så mange som 17 hester, som sørget for at tømmeret kom fram til der det skulle fløtes videre i vassdragene.

Våren var noe de aller fleste skogsarbeiderne så fram til, for da var det fløtesesong. Dette ble sett på som høydepunktet på året! Da traff karene hverandre og gjorde hverandre pek og spell. Selv om fløtesesongen var noe de så fram til, var det også hardt arbeid.

For å få et inntrykk av strevsom denne jobben var, fortalte faren meg følgende om livene deres:

Det er blitt meg fortalt av en som selv var med på dette arbeidet, at det var et meget slitsomt arbeid. I 1880-årene måtte fløterne møte på avtalt sted enten det var 1 eller 5 km fra nærmeste vei, kl 05 om morgenen. Daglønna var 1,07 kroner og da varte arbeidet til seint på kvelden. I 1890-årene ble møtetiden ved samme sted utsatt til kl 06 og daglønna hevet til 1,10 kroner. Hver mann fikk utlevert en kvart rull tobakk, de som ikke røkte fikk førti øre isteden. Det var også kvinnfolk med som skulle gå langs vassdraget, ca 2 km, for å holde karene med kaffe. På denne strekningen var det ca. 45 mann.

Fritz Anker-Rasch

Etter arbeidsdagen var omme, bar reisen tilbake til koiene. Med så krevende arbeid, trengte skogsarbeiderne energirik mat. Med et kaloriforbruk på vel over 6000 kcal hver dag, kan vi forstå at tømmerarbeid krevde sitt. Ikke så rart at de samme folka ble blant de beste på ski i Norge, så spreke som de var. Skikongen Lauritz Bergendahl var skogsarbeider på vinterstid, som mange andre skiløpere på den tida. På Hafsrød hadde vi vår egen Halvdan Engerbakk, som i en alder av 50 år vant Femsjøen rundt på ski.

For å tåle det harde arbeidet trengte skogarbeiderne sine ukentlige forsyninger. Flesk ble bestilt i store mengder, i tillegg til gjær, sukker, meierismør, tobakk og fyr (fyrstikker). Lapper med bestillinger ble levert, og min farmor ringte inn bestillingene til butikken. Alle skulle ha sin ukentlige leveranse, i tillegg til at hestene skulle ha fôr, der disse ble brukt.

På fredager var det tid for vareutlevering til koiene. Gleden var stor blant skogsarbeiderne når leveransebilen kom, og kanskje like stor for de som overleverte varene.

En ny tid i emning

Av gamle dokumenter kan vi se at det var hele 16 personer som var ansatt på Hafsrød i 1958. I tiden framover skjedde det store endringer i Norge, blant annet ved at oljen ble oppdaget og levestandarden til den gjennomsnittlige nordmann økte markant. Lønninger steg, og framprovoserte store endringer også i skogbruket, som måtte bli mer effektivt for å fortsatt være lønnsomt. Fløtingen ned vassdragene ble erstattet med tømmerbiler, og svans og øks ble erstattet med hogstmaskiner. Behovet for manuelt arbeid ble derfor redusert, og flere så etter muligheter andre steder. I 1973/74 ble den siste fløtingen gjennomført, og en epoke på Hafsrød var dermed over.

Endringene førte til at skogskoiene og småbrukene med tiden ble fraflyttet – men bare en kort stund. Skogen som omgivelse ble til glede for mange andre, som tok i bruk koier som fritidsboliger. Mange av koiene på Hafsrød er der fortsatt, dog med noen justeringer. Nå inviteres våre gjester inn for å få et lite glimt av hvordan det var å leve som en skogsarbeider – der ute i skogen.